Kor torer uhengt kjeltrings pakk daa skvaldre so nære vogga hennar alvemor? Kva?--skodespel i gjerdom? Eg vil sjaa paa-- kann hende spele med, um so eg synest.
And a little farther on when Bottom, adorned with his ass's head, returns with Puck, and the simple players flee in terror and Puck exclaims:
Eg fylgjer dykk og fører rundt i tunn, i myr og busk og ormegras og klunger, og snart eg er ein hest og snart ein hund, ein gris, ein mannvond bjørn, snart flammetungur, og kneggjer, gøyr og ryler, murrar, brenn, som hest, hund, gris, bjørn, varme--eitt um senn.
we give our unqualified admiration to the skill of the translator. Or, compare Titania's instructions to the faries to serve her Bottom:
Ver venlege imot og tén den herren! Dans vænt for augo hans, hopp der han gjeng! Gjev aprikos og frukt fraa blaabærlid, ei korg med druvur, fikjur, morbær i! Stel honningsekken bort fraa annsam bi! Til Nattljos hennar voksbein slit i fleng,-- kveik deim paa jonsok-onn i buskeheng! Lys for min ven, naar han vil gaa i seng. Fraa maala fivreld slit ein fager veng, og fraa hans augo maaneljose steng. Hels honom so, og kyss til honom sleng.
_Titania_: Tén honom so! Leid honom til mitt rom! Eg tykkjer maanen er i augo vaat; og naar han græt, daa græt kvar litin blom, og minnest daa ei tilnøydd dygd med graat. Legg handi paa hans munn! Og stilt far aat!
It is, however, in his exquisitely delicate rendering of the songs of this play--certainly one of the most difficult tasks that a translator can undertake--that Eggen has done his best work. There is more than a distant echo of the original in this happy translation of Bottom's song:
Han trostefar med svarte kropp og nebb som appelsin, og gjerdesmett med litin topp og stare med tone fin. Og finke, sporv og lerke graa og gauk,--ho, ho![34] han lær, so tidt han gjev sin næste smaa; men aldri svar han fær.
[34. The translator explains in a note the pun in the original.]
The marvelous richness of the Norwegian dialects in the vocabulary of folklore is admirably brought out in the song with which the fairies sing Titania to sleep:[35]
_Ein alv_: Spettut orm med tungur tvo, kvass bust-igel, krjup kje her! Øle, staal-orm, fara no, kom vaar alvemor ei nær!